tirsdag 6. desember 2011

IKON: Virginia Woolf av Hilde Hagerup

Først en liten innrømmelse. Jeg har aldri fullført en eneste roman av Virigina Woolf. Jeg har prøvd, både Mrs Dalloway og To the Lighthouse, både på norsk og engelsk. Jeg kommer aldri lenger enn de første sidene. Stopp sier det og det er virkelig stopp.

Likevel er jeg interessert i Virginia Woolf og hennes forfatterskap. Virginia Woolf er en forfatter jeg tror jeg kan noe om, men når jeg skreller det ned til fakta vet jeg egentlig ingenting. Bortsett fra navnet på en del av romanene hennes og at navnet hennes knyttes til Bloomsbury-kretsen.

Gyldendal har de siste årene gitt ut biografier om kjente personer i en serie de kaller IKON. Utvalger er variert, fra Astrid Lindgren til Michael Jackson. All ære til forlaget for at de satser på biografier om forfattere som Virginia Woolf, kjent ja, men jeg må innrømme at jeg ikke nødvendigvis føler at romanene hennes ikke er veldig tilgjengelige. 

Som ung slukte jeg biografier, spilte egentlig ikke en rolle hvem som ble portrettert. Hjemme fantes det flere, slitte utgaver av Historien om... Biografiene var ganske standard, en kronologisk oppramsing fra fødsel til død. De ga oss fakta, men lite analyse. Spørsmålene, både rundt kildebruk og følelser, var det lite av.

Hilde Hagerup sin biografi om Virigina Woolf er av et helt annet kaliber. Hun selv går inn i historien og tar oss med inn i Woolf sitt liv. 

Kronologisk oppramsing av Woolf sitt liv finnes ikke. Biografien er på 90 sider og på disse sidene er forfatterskapet viet stor plass. Nå har jeg inntrykk av at man kan ikke snakke om Woolf sine romaner uten å se på hennes liv og omvendt, det viser også denne biografien. Ikke bare ble min nysgjerrighet tilfredstilt, men jeg ble mer nysgjerrig på flere av Woolf sine romaner. Med noen rammer rundt lesingen blir det kanskje enklere å fullføre noen av hennes romaner.

Hagerup har et språk som innbyder til ettertanke. 

De populære jentene var gode speil for de mennene som ville reflekteres i dobbelt størrelse.

Virginia Woolf var ikke noe godt speil. Hun var for interessert i bøker, for nysgjerrig. Belest, men uten formell utdanning. Det fikk bare guttene i familien. Som Nancy Mitford var Woolf bitter på sin manglende utdanning, men hun leste seg gjennom biblioteket til faren. Hun skulle bli forfatter - og hun ble et av 1900-tallets store forfattere.

Anbefales!

----
Og boka? Jeg var så heldig og vinne fire bøker hos Mari da hun hadde jubileum tidligere i høst. Takk Mari!
----

3 kommentarer:

  1. Nå fikk jeg lyst til å lese denne biografien selv. Tror ikke jeg har lest en biografi siden jeg leste om Helen Keller, Madame Curie m.fl. da jeg var veldig ung. Antar de fleste familier har minst et par bind fra den serien stående :)

    Fin anmeldelse, Karin. Likte forresten veldig godt sitatet du hadde valgt ut.

    SvarSlett
  2. Jeg er ikke overbegeistret for Woolfs skjønnlitteratur selv, men har kommet meg gjennom både Mrs. Dalloway og den vanskeligste av alle - Bølgene (The Waves). Men har du forsøkt å lese essayene hennes? De liker jeg veldig godt! Der skriver hun mer strukturert og tydelig, og med en fantastisk smittende entusiasme. "Et eget rom" er spennende lesning, det samme er de kortere essayene som omhandler litteratur og kvinnelige forfattere. Hun skriver godt, Woolf, men jeg synes hun er best som essayist.

    SvarSlett
  3. @Mari: Takk! Ja, jeg antar at det finnes mange bind fra Historien om - serien stående. Sitatet er veldig bra ja. Hun tar det opp senere i biografien også og bruker det, så det er en utrolig gjennomarbeidet biografi. Lite tilfeldigheter.

    @Linesbibliotek: Takk for tipset, jeg har ikke prøvd meg på essayene hennes. Kanskje jeg skal prøve meg på de. Jeg har heller ikke prøvd "Et eget rom" og er litt nysgjerrig. Ofte er det jo slik at hvis man får en positiv leseopplevelse så løsner det litt på de neste også.

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.